noun_Email_707352 noun_917542_cc Map point Play Untitled Retweet Group 3 Fill 1

Slik bidro treningsdata til skadefri trening for det finske olympiske landslaget

14 mars 2022

Kneskade, ankelbrudd og avrevet lårmuskler er blant de belastningsskadene som kan ødelegge en hel treningssesong. I verste fall er man skadet under viktige mesterskap som OL og VM. Det å forebygge idrettsskader hos utøveren er derfor viktig, men på hvilken måte? Kan treningsdata brukes for å hindre mulige skader?

Det ble en tøff start på sesongen for flere av de finske utøverne under Finlands mesterskapet i Imatra - men til tross for ulike skader og fysiske utfordringer i starten, klarte flere av utøverne å snu det om til suksess. En som åpenbart har spilt en stor rolle i denne snuoperasjonen er fysioterapeut Marko Rossi.

Rossi jobber for det finske skilandslaget og holder til på det olympiske trenersenteret Vuokatti-Ruka. Fysioterapauten har involvert seg mye i treningen og rehabiliteringen til mange av utøverne. Han har hatt et primært fokus på skadeforebygging.

– Fysioterapi er nå en del av treningen. Jo mer kunnskap vi har om ulike utfordringer og risikofaktorer, desto bedre kan treningen styres slik at utøveren får flest mulig skadefrie treningsdager.

– Vi driver mye forebyggende arbeid for å kunne hindre skader. Dette innebærer særlig overvåking av treningsbelastningen, men også tilstrekkelig grad av styrketrening og gode tøye-øvelser før trening.

 

 

Treningsdata er gunstig for rehabilitering

Ifølge Rossi kan belastningsskader ha mange forskjellige årsaker.

– Det kan for eksempel være utøverens manglende utholdenhet, styrke eller bevegelighet i forhold til belastningen treningen gir. Dette kan også skje med unge idrettsutøvere hvis treningen er for ensidig og man ikke inkluderer andre treningsformer som støtter en variert utvikling hos utøveren.

– Belastningsskader er ofte et resultat av flere ulike faktorer. Betydningen av faktorene kan variere mye blant idrettsutøverne som den totale belastningen, responstid, psykososiale faktorer, underliggende skader, spiserutinene og så videre. Fysioterapi hjelper ikke dersom belastningsskaden er forårsaket av utfordringer i utøverens ernæring. I toppidrett kan selv små ting være helt avgjørende.

– I dag finnes det mye forskningsdata om ulike risikofaktorer. De kan være relatert til for eksempel kroppens proporsjoner, evnen til å oppta oksygen eller forskjellen mellom høyre og venstre side av kroppen. Helseinformasjon og data som genereres fra trening er en del av helheten.

Ifølge Rossi har man det beste utgangspunktet for trening når treneren kjenner utøveren godt og når utøveren er i stand til å lese sine egne kroppssignaler. I tillegg vil helseinformasjon og treningsdata fra ulike kilder ha en stor betydning. Da kan man utføre analyser og sammenligne resultatene fra tidligere resultat. I skadesituasjoner vil data også hjelpe med rehabiliteringen.

– Med hjelp av data om hvordan prestasjonsnivå og fysiske egenskaper så ut før skaden skjedde, kan man legge opp et trygt treningsnivå i rehabiliteringsfasen og planlegge hvordan man kan øke treningsmengden. Når testene utføres årlig med de samme kriteriene og variablene, samles det hele tiden inn mer data. Når det finnes tilstrekkelig nok med data, kan dette brukes til å finne trender, samt utføre multivariate analyser. I tillegg kan man finne ut om visse faktorer gjør utøveren predisponert for sykdom eller potensielle skader. Basert på data kan treneren faktisk klare å kartlegge overbelastning i tide.

Følelser er viktig data

Vuokatti-Ruka er et finsk olympisk treningssenter for vintersport. Her støttes idrettsutøvere og trenere av et multiprofesjonelt nettverk av eksperter innen idrettsmedisin, idrettsfysioterapi, idrettsfysiologi og fysisk- og mentaltrening. Ekspertene er i stor grad involverte i trenerteamets daglige liv.

Olympiakomiteen og Tietoevry sitt samarbeid består av en systemløsning som gir relevant informasjon for å støtte treningen til toppidrettsutøverne. Data som samles inn kan blant annet brukes til å se forandringer i utøverens følelse av velvære i løpet av en treningsperiode. Dette er også en viktig del av data som blir brukt.

I tillegg til utøverens egne følelser av velvære, fremhever Produktansvarlig Matti Partanen fra Tietoevry utøverens egne interesse for data.

– Du kan ikke alltid stole fullt og helt på din egen magefølelse. Kvantitative og målbare data er også avgjørende. Å kombinere både utøvernes følelser med data fra sensorer gir et bedre helhetsbilde av en idrettsutøver.

– Erfarne idrettsutøvere er vanligvis i bedre stand til å lytte til kroppen sin enn unge idrettsutøvere. Treninsdata gir utøveren mulighet til å lære å tolke sine egne følelser raskere. Dette krever selvfølgelig at utøveren og treneren er interesserte i å følge med på de loggførte dataene. Som et resultat av å loggføre treningsdata kan både utøveren og den som ser gjennom dataene forutsi risikoen for eventuelle skader.

– Flere studier har vist at å øke treningsbelastningen for raskt, øker risikoen for skade. Data er et hjelpemiddel for å kunne tilpasse treningsbelastningen etter disse spesielle situasjonene.

Helsedata er helten bak skadefrie treningsdager

Applikasjonen, 360° Training and Wellbeing som er utviklet av Tietoevry, er tilpasset både idrettsforbund og helsetjenester. Appen er brukervennlig og du kan enkelt se og analysere treningsdata. I tillegg sparer du både tid og penger, da helsedataene er med på å forebygge belastningsskader.

– Applikasjonen kombinerer data som er samlet inn av forskjellige sensorer sammen med data som er samlet inn fra idrettsutøveren selv. Dette gir en helhetsoversikt fremfor å måtte hente informasjon fra ulike systemer. Idrettsutøvere stoler ofte på at treneren følger med på både utvikling og progresjon. Når det er flere som skal trenes og treningstiden er begrenset, sparer applikasjonen trenerens arbeidstid. Samtidig sikrer den nyttig informasjon fra utøverne, oppsummerer Partanen.

– I dag får hele trener-teamet nytte av applikasjonen med rask tilgang til informasjon om treningsbelastning og helsestatus til alle utøverne. Tilstrekkelig og systematisk overvåking av data kan forhindre at mange idrettsskader oppstår. Fordi restitusjon ofte tar lang tid, er oppfølging av treningsdata en kostnadsbesparer i lengden i form av både skadefrie treningsdager og deltagelse i mesterskap. Det er gull verdt for både utøveren og treneren.

Les mer om treningsdata her

Finlands olympiske komitè: støtter trenerarbeidet med datadrevet toppidrettsutvikling

Hvordan data støtter toppidrettsutøvere med å prestere på topp

 

For mer informasjon

Teemu Ekola

Portfolio Lead for Lifecare Data Platform

Del på Facebook Tweet Del på LinkedIn