Hvorfor det norske helsevesenet trenger modulære, åpne plattformer – og hvordan vi kommer dit

Økende etterspørsel, strammere budsjetter, vedvarende bemanningsmangel og økt kompleksitet i tjenestetilbudet legger et stadig større press på en allerede belastet helse- og omsorgstjeneste. For å håndtere denne kompleksiteten og skape et bærekraftig helsevesen, må også de digitale løsningene utvikles videre. Vi har ikke lenger råd til å støtte oss på rigide, monolittiske systemer som er vanskelig å tilpasse, som ikke integreres med ny teknologi, og som låser oss til enkeltleverandører. Vi trenger åpne, modulære plattformer som gjør det mulig for helsetjenestene å bygge digitale økosystemer – der data flyter fritt, innovasjon akselereres og systemene utvikler seg i takt med kliniske og organisatoriske behov. 

Dette er kjernen i den åpne plattformtilnærmingen. Og det er nettopp derfor helsemyndigheter, klinikere, IT-ledere og beslutningstakere i Norge bør se nærmere digitale løsninger som støtter dette. 

Et system under press 

Utfordringene er godt dokumentert. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil antall personer over 70 år dobles innen 2060, samtidig som andelen yrkesaktive reduseres. Allerede i dag står én av fem stillinger i helsetjenesten ubesatt i enkelte regioner. Samtidig øker andelen pasienter med komplekse behov og sammensatte sykdomsbilder, som krever koordinert, datadrevet helsehjelp på tvers av nivåer og sektorer. 

I denne virkeligheten blir data både limet og drivstoffet i helsetjenesten. Evnen til å hente ut, dele og handle på kliniske og operasjonelle data på tvers av systemer og tjenestesteder er ikke lenger en luksus – det er en forutsetning for ressursstyring, forbedret pasientsikkerhet og klinisk innovasjon. 

Likevel er mange aktører fortsatt bundet til gamle, proprietære journalsystemer og IT-løsninger, preget av siloer og begrenset interoperabilitet. Disse hindrer effektiv datadeling, kompliserer innføringen av beslutningsstøtte og KI, og støtter i liten grad fremtidens arbeidsprosesser. 

Konsekvensene? Fragmentert pasientforløp, frustrert helsepersonell, redusert innovasjon - og tapte muligheter. 

Å tenke nytt om det digitale fundamentet: Fra monolitter til modulære økosystemer 

Hva om vi kunne re-tenke helsetjenestens digitale grunnmur som noe mer fleksibelt, interoperabelt og fremtidsrettet? 

Åpne plattformer, bygget på standardiserte og leverandøruavhengige datamodeller som openEHR, tilbyr nettopp dette. Ved å skille data fra applikasjoner og muliggjøre samarbeid mellom ulike systemer og leverandører via åpne grensesnitt (API-er), får helsetjenesten bedre kontroll over egne data, større arkitektonisk fleksibilitet og mulighet for innovasjon i eget tempo. 

Dette er ikke teori. I land som Storbritannia, Spania og Finland viser erfaringene at åpne plattformer gir konkrete resultater. I Storbritannia bruker NHS openEHR-baserte plattformer for raskere utrulling av nye tjenester, bedre gjenbruk av data og enklere integrasjon av tredjepartsapper. I Catalonia støtter en felles openEHR-basert dataplattform samhandling på tvers av sykehus, primærhelsetjeneste og psykisk helse. I Finland har 16 av 21 helseregioner tatt i bruk Tietoevrys åpne plattformbaserte EPJ-system - et av Europas mest avanserte helsedataøkosystemer. 

Også i Norge får denne tilnærmingen økt oppmerksomhet. Direktoratet for e-helse har ved flere anledninger fremhevet behovet for åpne, modulære og interoperable systemer. Og det er en økende erkjennelse at slike løsninger er i tråd med offentlig sektors mål om leverandøruavhengighet, kostnadskontroll og lokal innovasjon. 

Hvorfor modulære, åpne systemer er avgjørende for norsk helsevesen 

1. Styrke pasienter og helsepersonell 

Et moderne helsevesen må være tilpasset både brukerne og de som jobber i det. Åpne plattformer gir tilgang til bedre selvbetjeningsløsninger, forbedret samhandling og beslutningsstøtte, fordi strukturerte og oppdaterte data er tilgjengelige når og hvor de trengs. Dette gir bedre opplevelser – ikke bare for pasientene, men også for helsepersonell, som ofte peker på foreldet IT som en stor belastning i arbeidshverdagen.

2. Bedre helseutfall gjennom bedre data 

Kravet om datadrevet pasientbehandling øker. Uten tilgang til strukturert, delbar og kvalitetskontrollert data på tvers av tjenestenivåer, vil verktøy som prediktiv analyse, persontilpasset medisin og befolkningshelsearbeid forbli urealiserte idealer. Åpne plattformer muliggjør sanntidsanalyse og KI-støtte, og bidrar til bedre kliniske beslutninger.

3. Frigjøre tid og ressurser 

Administrativ byrde er blant de viktigste årsakene til stress og frafall i helsesektoren. Ved å koble sammen systemer, automatisere arbeidsflyt og gjøre dokumentasjon mer brukervennlig, bidrar åpne plattformer til at helsepersonell bruker mer tid på pasientene og mindre tid på å lete etter informasjon.

4. Et mer bærekraftig helsevesen 

Gjennom bedre planlegging, samordning og ressursbruk kan åpne plattformer bidra til å redusere de totale kostnadene i helse- og omsorgstjenesten. Dette handler ikke om å kutte hjørner, men om å sikre at vi fortsatt kan levere kvalitet til en aldrende befolkning innenfor realistiske økonomiske rammer. 

Tietoevry Care og Lifecare Open Platform 

Tietoevry Care har, med sterke nordiske røtter og lang erfaring fra norsk helsesektor, utviklet Lifecare Open Platform for å gjøre denne visjonen til virkelighet. Plattformen, bygget på openEHR-standarden, skiller data fra applikasjoner, og gir helseorganisasjoner mulighet til å ta i bruk nye verktøy, samarbeide med tredjepartsleverandører, og modernisere trinnvis – uten risikofylte totalutskiftninger. 

 Plattformens styrke ligger i dens evne til å støtte ulike nivåer av digital modenhet. Et helseforetak kan ta i bruk KI for klinisk beslutningsstøtte, mens en kommune kan fokusere på digitale pasientforløp i hjemmetjenesten – innenfor samme arkitektur. 

Lifecare Open Platform legger også til rette for implementering av avansert teknologi som kunstig intelligens. Når data er strukturert, standardisert og tilgjengelig, gir det grunnlag for presis analyse – for eksempel ved prediksjon av behandlingsbehov eller ressursstyring. 

For Tietoevry Care handler dette ikke bare om teknologi, men om et langsiktig partnerskap med helseorganisasjoner, basert på kapasitetsbygging, risikodeling og innovasjon fra innsiden av systemet. 

Fra visjon til virkelighet 

Innføring av åpne plattformer krever mer enn ny teknologi – det krever endringer i tenkning rundt systemarkitektur, innkjøp og styringsmodeller. For å lykkes, trengs: 

• Ledelsesforankring: IT må forstås som en strategisk mulighet, ikke bare en støttefunksjon. 

• Samarbeidsorienterte økosystemer: Åpne plattformer forutsetter samspill mellom leverandører, helsetjenester, forskningsmiljøer og myndigheter. 

• Smartere anskaffelser: Innkjøpsprosesser må belønne åpenhet, modularitet og innovasjon – ikke bare lavest mulig kostnad. 

• Datastyring: Økt databruk krever klare rammer for eierskap, tilgang og kvalitetssikring. 

Med  riktig strategi er gevinstene tydelige – og oppnåelige. 

Veien videre for Norge 

Norge har et sterkt utgangspunkt: offentlig finansiering, høy digital modenhet og vilje til innovasjon. Spørsmålet er hvordan vi gjør helse- og omsorgstjenesten rustet for framtiden. 

Åpne plattformer er ikke en mirakelløsning – men de er en kritisk byggestein. De legger til rette for datadrevet tjenesteutvikling, fleksibel IT, og reell systemomfattende samhandling. 

 Tietoevry Care er forpliktet til å bidra i denne utviklingen. Med Lifecare Open Platform ønsker vi å tilby en trygg, modulær og fremtidsrettet digital infrastruktur for norsk helsevesen – tilpasset dagens kompleksitet og morgendagens muligheter.
  

Les mer om Lifecare Open Platform