16. september markeres ID-dagen for å sette fokus på at identitet er en grunnleggende rettighet. eID gir samfunnet store fordeler, men det er mange som av ulike årsaker faller utenfor. EU-reguleringen eIDAS kan gi oss nye muligheter til å redusere digitalt utenforskap.
eID gir innbyggere en sikker måte å identifisere seg på enten det gjelder tilgang til nettbank, offentlige tjenester eller signering av kontrakter. eID gjør det enkelt og trygt å bruke en rekke tjenester uten å måtte møte opp fysisk.
En sterk og sikker identifikasjonsprosess øker tilliten mellom parter i digitale transaksjoner. eID skaper trygghet både for enkeltpersoner og organisasjoner, enten det dreier seg om økonomiske transaksjoner eller deling av sensitive data.
Samlet sett bidrar eID til å skape en tryggere digital hverdag ved å sikre autentisering, gjøre identitetstyveri og svindel vanskeligere, samt øke tilliten til digitale tjenester og transaksjoner.
Noen faller utenfor
I dag, 16. september, markeres ID-dagen for å sette fokus på at identitet er en grunnleggende rettighet. Datoen er valgt som en referanse til UNSDG 16.9 – en del av FNs bærekraftsmål (UN Sustainable Development Goals), som retter seg mot fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Delmål 16.9 handler om å gi alle mennesker en juridisk identitet innen 2030, inkludert fødselsregistrering.
I Norge har vi et velfungerende system for fødselsregistrering, og vi tar dette som en selvfølge. Men vi har likevel en utfordring med digitalt utenforskap. Det er mange som av sosiale, økonomiske eller medisinske årsaker faller utenfor. I dag er det bankene som sitter som «portvoktere», og bestemmer hvem som kan og ikke kan få BankID.
Dette kan føre til digitalt utenforskap, da stadig flere tjenester krever pålogging med BankID. Kritiske tjenester, for eksempel Helsenorge, krever at brukeren har BankID for å få tilgang til sensitiv informasjon om seg selv.
ID-lommebok til alle
I den nye EU reguleringen eIDAS, som skal være implementert innen november 2026, stilles det krav om at myndighetene er ansvarlig for å utstede en digital identitetslommebok til alle innbyggere og virksomheter, samt andre som har tilknytning til landet. Selve utstedelsen kan gjøres av private aktører så lenge man ikke diskriminerer eller utestenger. eIDAS stiller med andre ord et krav om inkludering.
Den digitale identitetslommeboken skal du og jeg kunne bruke til identifikasjon, elektronisk signering samt gi oss kontroll på hvilken informasjon om oss selv vi deler med hvem. Samtidig sier eIDAS at bruk av denne identitetslommeboken er frivillig, og at det skal finnes alternativer. En statlig eID vil kunne føre til at tilgjengeligheten styrkes fordi vilkårene for utstedelse blir lik for absolutt alle.
eID gjør samfunnet tryggere og mer tilgjengelig, Med nye reguleringer på trappene vil jeg oppfordre alle virksomheter til å tenke gjennom hvilke krav som stilles til brukere av deres tjenester, og sørge for at alle er med på laget.
With over 25 years’ experience in digital identity, John Erik Setsaas is a pioneer in this space. He has deep knowledge in the areas of digital onboarding, authentication, electronic signatures and seals, time stamping and digital identity wallet.
He is a prolific speaker at fintech industry events around the world.