Her kan du lære lære mer om hvordan økt samarbeid mellom banker, myndigheter og teknologileverandører, skal avsløre økonomisk kriminalitet.
Norske banker bruker milliarder hvert år på å avsløre økonomiske transaksjoner som er knyttet til kriminelle handlinger, alt fra terrorfinansiering, våpenhandel, svindel og narkotika. Hver eneste dag sender bankene et 30-talls mistenkelige transaksjoner til norske myndigheter.
Men arbeidet med å avdekke økonomisk kriminalitet har for lav prioritet hos norske myndigheter, og samhandlingen mellom aktørene som jobber med å bekjempe denne type kriminalitet må bli bedre. Det er konklusjonen fra et ekspartpanel som deltar i et nytt webinar i regi av TietoEVRY.
Den svarte økonomien i Norge utgjør mer enn 100 milliarder årlig, men tross de svimlende summene gjøres det altfor lite for å få tak i både de kriminelle og pengene.
«Dette er veldig store beløp og tilsier at man burde prioritere å bekjempe denne type kriminalitet. Aktørene er profesjonelle og de samarbeider med blant annet advokater og revisorer for å skjule kriminaliteten», sier seniorøkonom Fernanda Winger Eggen i Samfunnsøkonomisk Analyse. Hun har vært med å beregne størrelsen på svart økonomi på vegne av norske myndigheter.
«Det finnes ikke gode tall på hvor stor den svarte økonomien er. De 108 milliardene avgrenser seg til arbeidskriminalitet og skatteunndragelser», sier Fernanda Winger Eggen.
Hun får støtte fra lederen av Norsk Økrimforening, Inger A. E. Coll som også er høyskolelektor ved etterforskningsseksjonen ved Politihøyskolen.
«Vi må bremse denne utviklingen fordi den er så samfunnsskadelig. Vi må ta pengene ut av kriminaliteten, og det gjør vi ikke i dag, sier Coll og fortsetter:
«Når alle trekker i samme retning så kan man få gjort noe, men per nå sitter vi på hver vår tue og jobber ut fra vårt mandat, og evner ikke å få dette til å fungere helt sammen. Men når vi får til bedre samarbeid, så kan vi nå veldig langt», sier Coll.
Ifjor ble det rapportert omlag 12.700 mistenkelig transaksjoner til Økokrim, hvovedsaklig fra norske finansinstitusjoner. Det er dobbelt så mange som i 2014. Hos Økokrim sitter en liten ekspertgruppe på omlag 16 personer som skal analysere meldingene og formidle videre til politidistrikter, særorganer, utenlandske politimyndigheter og norske kontrollmyndigheter.
«De som jobber hos Økokrim gjør en hederlig innsats, men når du får inn 12.700 mistenkelige transaksjoner sier det seg selv at innsatsen er altfor lav. Vi trenger en betydelig opprutning av ressursene på dette området som et løft for samfunnet», sier Geir Bergskaug som er adm. dir i Sparebanken Sør og styreleder i Finans Norge.
I tillegg må det en kulturendring til i politiet, og tydeligere prioritering av denne type kriminalitet, mener Inger A.E. Coll.
«Politiet har blitt styrt opp mot rask saksbehandlinstid og høye oppklaringsprosenter. Da er det ikke fristende å gjøre ekstra etterforskningsskritt», sier hun.
Mens kriminelle blir stadig mer sofistikerte i å skjule sine spor, må banker og myndigheter få en mer effektiv ressursbruk, mener Bergskaug.
«Samfunnsoppdraget er så stort, omfattende og komplisert at ingen av de som er involvert er i stand til å løse det på egenhånd. Dette krever et betydelig samarbeid på kryss og tvers mellom bransjer, myndigheter, rapporteringspliktige og teknologileverandører. Det krever en helt annen grad av samarbeid enn det vi har lykkes med så langt», sier han.
Å styrke kompetansen og ressursinnsatsen er ett viktig tiltak.
«Det handler mye om å gi polititjenestemennene og politijuristene den kompetenasen de trenger for å kunne bruke de reglene som gjelder», sier Coll og forteller at 450 personer nå har gjennomført det nye Inndragningsstudiet ved Politihøgskolen. Dette vil styrke Politiet i jakten på de kriminelle.
Et annet viktig grep er mer bruk av teknologi og deling av data, men det forutsetter at myndighetene tilpasser regelverket.
«Vi trenger et større datagrunnlag som kan se mønstre på tvers av banker og land, og det er viktig at bankene får tilgang til flere datakilder. Det vil bidra til mer presis informasjon som igjen gir Politiet og myndighetene viktig innsikt i jakten på kriminelle», sier Carl Olsson, leder av seksjonen i TietoEVRY som bistår finansnæringen med å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering.
Les også: Kunstig intelligens kan bli de kriminelles verste fiende
«Finansnæringen står bare og spinner for å få til noe med norske myndigheter på dette området, noe som er bedre enn det vi har i dag», sier Geir Bergskaug.
I følge nye tall fra Samfunnsøkonomisk Analyse er den svarte økonomien i Norge på mer enn 100 milliarder kroner. Det er ufattelig store skatteinntekter som den norske velferdsstaten går glipp av hvert eneste år, samtidig som det fører med seg mye kriminalitet.
På verdensbasis utgjør den svarte økonomien omlag 7% av brutto nasjonalprodukt – tilsvarende 5,7 trillioner dollar, i følge Wolfsberg Group, en global organisasjon som bistår banker med å bekjempe hvitvasking.
Den svarte økonomien er tett knyttet til kriminelle handlinger slik som narkotikahandel, menneskehandel, smugling, våpenhandel, tyveri, bare for å nevne noe.
Europol anslår at bare omlag 1,1% av de svarte pengene som er i omløp blir konfiskert.
Den tredje problemstillingen er at banker og finansinstitusjoner bruker enorme beløp på å bekjempe hvitvasking, og varsle om mistenkelige transaksjoner. I følge analyseselskapet LexisNexis bruker bankene mer enn USD 180 mrd globalt hvert år for å avdekke den svarte økonomien.